Benzodiazepiner og beslektede medikamenter

Tilbake til Fakta om Narkotika | Kjøp Narkotikatest

Benzodiazepiner og tilsvarende medikamenter ble i sin tid markedsført blant annet som sovemidler som erstatning for langt mer toksiske barbiturater. Alle benzodiazepiner og beslektede medikamenter, som zopiklon og zolpidem utøver sin hovedvirkning på hjernens GABAbenzodiazepinreseptorer. De øker reseptorenes følsomhet for GABA slik at GABA-virkningene inntrer lettere.

Framstilling og bruksmåter

Medikamenter som benzodiazepiner fremstilles først og fremst farmasøytisk. Preparatene har vist seg å kunne komme på "avveie" enkelte ganger til det illegale rusmiddelmarkedet, både før og etter at de er utlevert til pasienter. Det er også rapportert illegal produksjon av benzodiazepiner.

Når benzodiazepiner benyttes som rusmidler, blir de gjerne benyttet i høye doser. Det er ikke uvanlig at en bruker kan ta 5-10 ganger en terapeutisk dose av gangen, men bruksmønsteret kan være forskjellig. Tablettene tas ofte sammen med alkohol. Høydosebruken kan gjentas flere ganger om dagen, flere dager i trekk, eller kan foregå bare én gang med pauser på flere dager før neste bruk. Noen brukere løser benzodiazepinene opp i vann og injiserer oppløsningen for å få en hurtig og kraftig virkning. Enkelte benzodiazepinpreparater er gjort tungt løselige for å hindre denne bruksmåten.

Misbruksmønstre kan også utvikles fra terapeutisk bruk ved at pasienten øker dosen uten samråd med legen. Økt jevnlig tilførsel av benzodiazepiner fører til at nivået av benzodiazepiner i blodet og kroppens øvrige organer hele tiden er for høyt.

Virkninger

Korttidsvirkninger

Foruten å gi terapeutiske virkninger i varierende grad (beroligende, angstdempende, søvn, muskelavslappende) vil bruk av store doser benzodiazepiner gi oppstemthet, svekket innlæringsevne, hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjonsevne og kritikkløshet. Reaksjonsevne, bevegelseskontroll og psykomotoriske ferdigheter vil gjerne være sterkt redusert ved høydosebruk. Benzodiazepiner tatt både i rusdoser og terapeutiske doser er vist å forringe prestasjonsevnen, samt øke ulykkesrisikoen hos bilførere. Benzodiazepiner utgjør i Norge, i tillegg til alkohol, den største risikofaktor for farlig ruspåvirket kjøring. Risikoen for andre ulykker, for eksempel at eldre mennesker faller, anses også å være økt hos benzodiazepinbrukere. I lavere doser vil virkningene av benzodiazepiner kunne avhenge av brukerens tidligere erfaringer, miljøet stoffene brukes i og måten stoffet inntas på. I større doser vil brukeren oppleve utpreget likegladhet og ofte være lett å påvirke. Nedsatt motstandsevne og -vilje mot seksuelle overgrep er rapportert hos personer som er blitt tilført høye benzodiazepindoser.

Benzodiazepinene regnes som lite giftige, og svært høye doser kan inntas før det er fare på ferde. Det er imidlertid rapportert alvorlige forgiftninger også med dødelig utgang. Dette synes særlig å være tilfelle etter bruk av flunitrazepam og nitrazepam.

Langtidsvirkninger

Det er omdiskutert, og ikke klart dokumentert, at langtidsbruk av høye benzodiazepindoser, eventuelt at gjentatt bruk av svært høye enkeltdoser, vil avstedkomme varige endringer i hjernefunksjon eller funksjonen i andre organer.

Forbruk av benzodiazepiner og benzodiazepinderivater i Norden angitt i definerte døgndoser per 1000 innbyggere per døgn i gjennomsnitt for årene 1995-1997:

Kilde: United Nations. International Narcotics Control Board: Psychotropic Substances, Statistics for 1997

Toleranse og avvenning

Ved gjentatt bruk av benzodiazepin vil flere av virkningene bli mindre. Det innebærer at ved en gitt blodkonsentrasjon av et benzodiazepin vil effekten være mindre på en person som bruker medikamentet jevnlig enn en som bruker det sporadisk. Denne toleranseutviklingen vil variere for forskjellige virkninger av benzodiazepiner. Toleranse vil være mer uttalt for subjektive (selvopplevde) enn objektive effekter.

Avvenning fra daglige høye doser av benzodiazepiner kan gi seg uttrykk i et abstinenssyndrom preget av uro, angst, kramper, skjelvinger, hjertebank, økt puls og økt blodtrykk. For benzodiazepiner med lang halveringstid, som diazepam, nitrazepam, flunitrazepam og klonazepam, kan det gå mange dager, opp til et par uker, før abstinensplagene når sitt maksimum.

Hos pasienter som har brukt benzodiazepiner i lang tid i doser som ikke har vært særlig mye høyere enn den terapeutiske, kan abstinensplagene være relativt lette. Hos enkelte pasienter kan en observere et sterkt ønske om å få fortsette å oppleve den terapeutiske virkningen. Dette ønsket kan bli meget uttalt og kan vanskeliggjøre avslutning av en langvarig dosering med benzodiazdepin.

Kjøp Narkotikatest

Benzodiazepiner og graviditet

Gravide som bruker benzodiazepiner gjennom hele svangerskapet, kan oppleve at det nyfødte barnet viser tegn på benzodiazepinabstinens.

Det har vært hevdet, men synes ikke overbevisende dokumentert, at benzodiazepiner, særlig brukt i først del av svangerskapet, kan øke risikoen for misdannelser hos barnet.

Medisinsk, terapeutisk bruk

Benzodiazepiner brukes til behandling av angst (for eksempel diazepam, oxazepam, alprazolam), epilepsi og kramper (for eksempel klonazepam, diazepam), samt søvnløshet (for eksempel flunitrazepam, nitrazepam). Brukt i vanlige terapeutiske doser gir medikamentene vanligvis ikke rus. Bivirkninger av typen tretthet og sløvhet kan være uttalt den først uken av en benzodiazepinkur.

Behandling av søvnproblemer med benzodiazepiner skal vanligvis ikke pågå lengre enn 2-4 uker. Det anbefales generelt ikke å behandle daglig med benzodiazepiner i perioder lengre enn dette på grunn av risikoen for utvikling av avhengighet.

Tilbake til Fakta om Narkotika | Kjøp Narkotikatest