Opioder - Heroin, morfin og metadon

Tilbake til Fakta om Narkotika | Kjøp Narkotikatest

Opioider er en felles betegnelse på en rekke stoffer som kommer fra opiumsvalmuen (opiater), eller kunstig framstilte stoffer med en tilsvarende virkning. Opium har vært brukt i flere tusen år innen folkemedisinen for å lindre smerter, i religiøse sammenhenger og som rusmiddel.

I Mesopotamia ble opiumsvalmuen dyrket så langt tilbake som i år 5000 f. Kr., og i Europa er det funnet tegn på at steinalderbefolkningen omkring år 4000 f. Kr. kjente til planten. Det tok lang tid før en oppdaget at opium var vanedannende. I våre dager dyrkes opium i et varmt og tørt belte fra Balkan til Sør-Kina. Illegale laboratorier for framstilling av heroin ligger godt beskyttet i uveisomme områder, og det går smuglerruter gjennom fjellområdene og via større byer i Asia til Europa og USA. «Det gylne triangel» er grenseområdene mellom Burma, Thailand og Laos. «Den gylne halvmåne» er sentrale produksjonssteder i grenseområdene i Pakistan, Afghanistan og Iran.

Framstilling og bruksmåter

Opium utvinnes av saften i frøkapslene på opiumsvalmuen (Papaver somniferum). Råopium inneholder blant annet de aktive stoffene morfin og kodein. Morfin er et meget effektivt middel mot sterke smerter og brukes ofte i sykehusbehandling.

Heroin framstilles av morfin ved en kjemisk prosess. Heroin er mest kjent som misbruksstoff. Syntetiske opioider er stoffer som er framstilt i forsøk på å lage erstatningsstoffer for morfin til medisinsk bruk.

Alle opioider har vist seg å gi avhengighet ved kortere eller lengre tids bruk. Det gjelder morfin, som er utgangspunkt i framstillingsprosessen av heroin. Det gjelder også erstatningsmidlene ketobemidon og petidin. Metadon har en mer langtrukken virkning og gir kanskje noe mindre tilvenningsfare enn andre opioider når det tas gjennom munnen.

Opium forekommer enten i form av mørkebrune klumper eller i pulverform, som vanligvis spises eller røykes. Heroin finnes gjerne som et hvitt eller brunlig pulver, som løses opp i vann eller blandes med en syre for injeksjon. De fleste gatepreparater av heroin inneholder bare en mindre prosent av stoffet. Opioider til medisinsk bruk finnes også i form av kapsler, tabletter, sirup eller andre løsninger. Vanligvis blir opioidene sprøytet inn i blodårene eller musklene, men de kan også sniffes, røykes eller tas gjennom munnen.

Virkninger

Korttidsvirkninger

Virkningene av heroin og andre opioider avhenger av dose, brukerens tidligere erfaringer, miljøet det inntas i og måten stoffet inntas på.

Bruk av opioider gir som regel en følelse av velbehag kombinert med nedsatt selvkritikk og likegladhet overfor de problemer brukeren konfronteres med i dagliglivet. Rusvirkningen kan gå over i virkelighetsflukt hvor sult, smerte og dagligdagse behov ikke spiller noen rolle. Men virkningen kan også være rastløshet og tretthet, kombinert med kvalme og oppkast.

Ved moderate høyere doser føles kroppen varm og tungen tørr. Senere går brukeren inn i en tilstand preget av vekselvis våkenhet og søvnighet hvor omverdenen lett glemmes. Ved større doser blir det vanskeligere å puste, pupillene trekker seg sammen, huden blir kald, fuktig og blåaktig og døden kan inntre som følge av at brukeren puster for sjelden. Pustestans som følge av overdose er en særlig fare ved injeksjon og bruk av preparater der en ikke kjenner innholdet og renhetsgraden. Virkningen av en vanlig heroindose varer vanligvis 4-6 timer, men det kan variere betydelig. Etter kort tid blir heroin omdannet til et mellomprodukt som også raskt omdannes til morfin i kroppen. Stoffet kan påvises i urinen i opptil 3-4 døgn.

Langtidsvirkninger

Langvarig bruk av opioider kan føre til både fysiske og psykiske forandringer. De siste kan være knyttet til hjerneskader som kan inntreffe etter nær-døden tilstander ved bruk av høye doser. Brukeren preges av tretthet og mindre utholdenhet, følelsesmessig ubalanse og manglende tiltakslyst. Infeksjoner, inkludert HIV/aids, er ikke uvanlig, men det skyldes bruk av urene sprøyter og ikke stoffet i seg selv.

Sprøytebrukere utsetter seg for meget stor risiko for brå død. Det kan skyldes for høy dosering, at brukeren ikke kjenner renhetsgraden på heroinet eller har nedsatt toleranse for stoffet etter en tids opphold i bruken. Overdosedødsfall kan inntre ved bruk av alle opioider, uansett inntaksmåte, så sant dosen er høy nok. Dette vil også være tilfelle for metadon. Kombinasjonsbruk, særlig med rohypnol og/eller alkohol, kan øke risikoen for dødelig utgang.

Toleranse og avvenning

Etter hvert som kroppen tilvennes stoffet, avtar virkningen av opioidene. Det trengs derfor stadig høyere dose for å gi samme virkning, med andre ord; toleranseutvikling. Når stoffet tas bort, vil det inntre visse psykiske og fysiske abstinenssymptomer. Økning av toleranse og utvikling av abstinenssymptomer ved stans i bruken av opioider kan gå svært raskt. Normale personer som får morfin i tilknytning til og etter et kirurgisk inngrep, kan utvikle toleranse etter 1-2 uker. På grunn av tilvenningen og økt toleranse kan enkelte overleve doser som er langt høyere enn de som er dødelige for ikke tilvendte.

Jo større doser opioider som har vært brukt, desto kraftigere vil de fysiske abstinenssymptomene være. Ved bruk av morfin oppstår symptomene allerede 3-4 timer etter opphør, etter kortere tid hvis det er heroin som er brukt, og etter lengre tid hvis det er metadon. De første symptomene er angst, uro og rastløshet. Senere kommer vanligvis brekninger, feber, diaré, tåreflod, raskere puls, blodtrykksfall og livstruende væsketap, som i de alvorligste tilfellene kan føre til døden.

De fysiske abstinenssymptomene holder seg på det verste 24-48 timer etter brå avslutning og går gradvis over i løpet av 10-20 dager. En heroinmisbruker som er kommet langt på vei i sitt misbruk, vil sette mye inn på å få tak i mer stoff og slippe unna abstinenssymptomene.

Kjøp Narkotikatest

Opioider og graviditet

Gravide kvinner som er opioidmisbrukere, får ofte betydelige komplikasjoner under svangerskap og fødsel. Spontanabort og for tidlig fødsel er ikke uvanlig, og det må derfor ofte utføres keisersnitt. Sjansen for å få et dødfødt barn er større. Barna er mindre enn gjennomsnittet og har ofte akutte infeksjoner. De kan få abstinenssymptomer etter fødselen og har høyere dødelighet enn normalt.

Medisinsk og annen terapeutisk bruk

Opioider, først og fremst morfin, anvendes i stor utstrekning i medisinsk behandling. De er de mest effektive smertestillende midler vi kjenner.

Metadon brukes i flere land i behandlingen av opioidavhengige. Metadon har lignende egenskaper som for eksempel heroin og kan derfor dempe de fysiske abstinenssymptomene ved heroinavbrudd, og dermed trangen til inntak av heroin og andre opioider.

Når metadon drikkes i nøye tilmålte doser, gir stoffet liten eller tilnærmet ingen rusvirkning. Kontrollert bruk av metadon vil motvirke abstinensplager og stabilisere pasienten. Behandlingsformen er likevel noe omdiskutert. Dels skyldes motstanden at en bare erstatter ett narkotisk stoff med et annet som også gir avhengighet. På den annen side er det dokumentert at metodonassisterte behandlingsopplegg vil redusere dødeligheten blant heroinavhengige.

I USA finnes en rekke avvenningsprogrammer med bruk av metadon. Også i Europa (særlig Nederland, England, Danmark) er metadonbehandling relativt vanlig.

I Norge gis det legemiddelassistert rehabilitering til nær 2 500 opioidmisbrukere (2003). Behandling med metadon eller andre liknende substitutter gir sjelden gode resultater hvis det ikke samtidig legges stor vekt på annen rehabilitering, som arbeidstrening og sosiale hjelpetiltak.

Utbredelse

Bare en liten del av de som misbruker opioider, har startet bruken i forbindelse med legebehandling. De fleste er «ikke-medisinske» brukere.

Det anslås at det er ca. 11 - 15 000 aktive sprøytemisbrukere i Norge, og antallet er blitt nesten fordoblet i løpet av de siste ti årene. De aller fleste av disse injiserer heroin. Selv om dødeligheten har vært høy, øker gjennomsnittsalderen. Om lag halvparten er over 30 år. Kun et lite antall er under 20 år. To tredjedeler er menn.

Prosent av ungdom i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt heroin eller lignende stoffer:

Kilde: SIRUS

Til forskjell fra mange andre europeiske land, hvor heroin i større grad røykes, er det i Norge en utbredt "sprøytekultur", noe som innebærer større risiko for overdoser og infeksjonssykdommer. Antallet narkotikadødsfall har vært meget høyt, med en topp i 2001 da 338 døde. I de to siste årene er antallet blitt sterkt redusert. I 2003 døde 172 (Kripos) Årsaken er trolig at styrkeprosenten i heroinet er meget lav, og at mange er blitt hjulpet av behandling med metadon og Subutex.

Beslagene av heroin har i antall gått betydelig ned de siste 2-3 årene, men er i mengde fremdeles store.

Tilbake til Fakta om Narkotika | Kjøp Narkotikatest